Det første året mitt på BI var ganske skummelt, spennende og tøft, kanskje en av de tøffeste skole årene jeg har opplevd. Mitt råd til det nye kullet av PR og Markedskommunikasjonsstudenter er å henge i stroppen og å ta en ting om gangen.

Vi begynte som spente førsteklassestudenter, spent på hva som kommer. Vi ble introdusert til forelesere og fortalt hva vi kan forvente. Vi hørte om alle de spennende tingene vi skal lære om innen PR og Markedskommunikasjon og så ble vi fortalt at vi må vente… Vi må vente på nesten alle de spennende kommunikasjonsfagene til vi er ferdig med det første året!

Det var ikke så mye å gjøre med det, jeg måtte jo bare tråkke til slik at jeg kunne komme meg videre til år to, for det er i år to det virkelig begynner. Jeg knoklet meg gjennom Makroøkonomi, Bedriften, Introduksjon til kommunikasjon (hey,hey) og Markedsføringsledelse og det gikk faktisk ganske bra. Etter jeg hadde kommet meg gjennom to skriftlige eksamener og utfordringene med prosjektoppgaver oppdaget jeg at jeg hadde lært ganske mye.

Det andre semesteret (det mest utfordrende semesteret i mitt liv så langt) hadde vi ingen linjefag. Finans og økonomistyring, Forbrukeradferd, Statistikk og Organisasjonsadferd og ledelse stod for tur. Etter fire skriftlige eksamener begynte jeg å se helheten i hva jeg studerer. Som en PR student på BI får vi ikke bare kunnskap om kommunikasjonsfagene men også en businessforståelse som er utrolig viktig når vi kommer ut i arbeidslivet. Det er en mening med at det første året er tøft, skille klinten fra hveten som de sier. Etter det første året kan vi visst titulere oss som markedsøkonomer, men jeg tror jeg lar det pent ligge.

Etter to forelesninger (Markedskommunikasjon og PR teorier og strategier) som andre års student kan jeg si at jeg gleder meg til fortsettelsen…

Har dere noen skumle eller morsomme historier om studier eller kommunikasjonsbransjen?

Hilsen meg, Pernille