Denne bloggposten handler om Twitter. Du kommer ikke til å finne en liste med mine Twitter «guder», men kanskje finner du inspirasjon til hvordan Twitter kan være nyttig for deg.

Før jeg begynte på mitt Bachelor studie tok jeg valgfaget sosiale medier. Jeg ble fortalt «du MÅ være på Twitter». Jeg hadde opprettet en Twitter konto noen år tidligere men jeg må ærlig innrømme at jeg skjønte ikke bæret av det. Jeg hadde ikke peiling på hvem jeg skulle følge og jeg hadde tullete forventninger om at Ashten Kutcher og Ellen skulle svare på mine Tweets. Det var mye snakk om Twitter i amerikanske filmer og TV serier, «I´ll Tweet about it» sa de, og jeg tenkte hvorfor det? Når jeg så gjennom min stusselige Twitter feed forstod jeg heller lite av disse korte utsagnene som svirret forbi.

Jeg prøvde å finne ut hvem jeg burde følge. I kurset sosiale medier undervist av @ceciliestaude, hadde vi mange flotte gjesteforelesere som var relevante for mine interesser, kommunikasjon og PR bransjen. Jeg begynte å følge de, @hpnhansen var en av de og han igjen følger nokså mange relevante personer så jeg begynte å følge noen av dem også. Når jeg kikket i Twitter feeden min begynte den plutselig å gi litt mer mening, jeg startet å retweete artikler og tweets som var relevante for meg. Etterhvert skjønte jeg at det var lurt at jeg hadde noe å si, men hva skulle jeg si? Jeg begynte med å tweete ting som ble sagt på forelesninger, ting som var relevante for de jeg fulgte som jeg igjen ønsket skulle følge meg. Etterhvert ble det både mål og mening med Twitter kontoen min.

Jeg har ikke en skare av følgere men jeg føler at både de jeg følger og de som følger meg drar nytte av hverandre. Jeg er litt hektet på informasjon og liker ikke når noen snakker om et tema i nyhetsbilde som jeg ikke har fått med meg. I stedet for å ta et google søk for å finne ut av temaet, kan jeg som oftest finne svaret med et Twitter søk også. Jeg følger selvsagt @kampanje, @DagensNaeringsl og @PRDaily for å holde meg oppdatert på nyheter jeg føler er mest relevante for meg, og jeg får med meg resten av nyhetsbildet gjennom diverse medier som TV, aviser (papir og digitalt), Facebook og igjen Twitter.

Twitter er fantastisk når det kommer til kundeservice. Jeg pendler med tog og opplever at det til tider kan være noe problematisk. @nsb_no er flinke til å oppdatere appen sin men noen ganger ikke. Da Tweeter jeg og spør, vanligvis får jeg et ganske raskt svar. Dette er bare ett eksempel siden jeg synes de fleste bedrifter er flinke til å svare på mine Twitter kundespørsmål.

@plosiv sa på Social Media days i fjor, at det er viktig å dele informasjon som har nytte/verdi. Jeg har tatt det innover meg. Det er lenge siden jeg la ut et bilde av middagen min på Facebook, jeg ville nok ikke delt det på Twitter heller, men terskelen er litt lavere for å dele på Twitter. Det hender ganske ofte faktisk, at jeg ser en artikkel på Facebook som jeg ikke deler der men jeg deler den på Twitter. På Twitter kan artikkelen være mer relevant. Mine Facebook venner har kanskje ikke den samme interessen av den nyeste bloggposten fra @mariusitromso som jeg har, men mine Twitter følgere har kanskje det.

Jeg er selektiv med hvem jeg følger. Jeg opplever at jeg til tider får en strøm av amerikanske følgere, som har en enorm mengde med følgere selv, jeg følger ikke de tilbake. Disse «ghost følgerne» har som vane å følge deg på, for så å følge deg av noen dager/uker senere, Tweet Sponge viser meg det. Jeg liker å tenke at de jeg følger og som igjen følger meg er noen jeg kan kommunisere med, hvis jeg tagger dem i en Tweet så svarer de og vice versa. Det må sies at jeg følger de fleste tilbake.

Jeg følger mange som jobber med kommunikasjon og PR. Jeg følger vel de fleste PR byråene, jeg følger de som mener noe om kommunikasjon. Jeg følger journalister, studenter, politikere, alt jeg synes er interessant. Jeg følger @UberFacts siden jeg digger rare fakta, jeg følger @HandelshoyskBI siden det er skolen min. Med andre ord jeg følger de som er relevante for meg.

Noen ganger liker jeg å bare «lytte». Jeg følger med på diverse diskusjoner både på Twitter og på Facebook (Stort og smått i sosiale medier). Som oftest deltar jeg ikke i diskusjonen men opptrer som en tilskuer litt «creepy stalker style» det er en god måte å ta pulsen på meninger rund diverse ting. Noen ganger må jeg innrømme at det virker som om folk vil vise hvor mye de kan om ting (stort og smått), eller mene veldig mye om ting når tema egentlig er ferdig snakket (Twitter og stort og smått), men jeg tenker at folk får mene hva de vil og så lenge jeg ikke deltar i diskusjonen får jeg la være å mene noe om det.

Jeg Twittrer på frokostmøter og seminarer. Jeg Twitrer om ting jeg synes er spennende. Noen ganger Twitrer jeg bare tull.

Hilsen meg Pernille

P.S. Følg meg gjerne på Twitter @PR_Pernille 😉