For en stund siden skrev jeg en post hvor jeg uttrykte mitt ønske om å få et internship. Jeg prøvde meg på flere krumspring som forhåpentligvis ville føre meg til et internship i et PR-byrå, men virket planen min?

Ja det gjorde den! I august til november skal jeg jobbe som intern i Involve!PR 😀 Før påske signerte Ingalill Sandal (partner og PR-rådgiver) og jeg læringskontrakt, arbeidsoppgavene hun har tiltenkt meg virker både motiverende, utfordrende og spennende, jeg gleder meg stort til høsten.

Du lurer kanskje på hva jeg har gjort for å klare dette? Her er hvordan: Jeg skrev bloggposten jeg linket til over og delte den på mine sosiale plattformer, Facebook (privat), FB (PR Pernille), Twitter (PR_Pernille) og LinkedIn (Pernille Eik Lunde Løvlie). Jeg trakk pusten og så postet jeg den i tillegg på Facebook gruppen Ledige jobber innen digital kommunikasjon og markedsføring. Jeg hadde ikke trodd at min lille bloggpost skulle fått noe særlig oppmerksomhet, men det gjorde den, raushet i sosiale medier lever! Fire forskjellige bedrifter tok kontakt, det gjorde også venner og bekjente. Alle forslagene var både interessante og relevante, takknemlig er følelsen jeg sitter igjen med.

Jeg kunne kanskje ha stoppet der, men selv om forslagene var spennende var de ikke PR-byråer noe jeg helst ønsker meg erfaring fra. Jeg måtte trå til med mer tradisjonelle metoder, søke. Jeg sendte en åpen søknad til fem byråer totalt, byråer jeg synes virker spennende og som jeg kunne tenke meg å tilbringe mer enn et semester i, jeg er fortsatt optimistisk og håper at et internship eventuelt kan lede til noe mer.

Ingalill i Involve!PR tok kontakt dagen etter jeg sendte inn søknaden, det liker jeg. Hun inviterte meg inn på en prat, det liker jeg enda mer. På besøket satt praten løst rundt emnet PR, jeg følte jeg hadde noe å tilføre samtalen. Det viser seg at å følge med i nyhetsbildet og det som skjer i kommunikasjonsbransjen er veldig lurt.

Det kan hende at terskelen virker stor, og ja det er skummelt å utlevere seg, legge seg flat og trygle noen om å innse hvor fantastisk du er. Jeg har null erfaring men prøver å skaffe meg litt mens jeg studerer. Jeg er kanskje blitt uredd etter noen runder med meg selv, men til syvende og sist det du tilbyr er en resurs (deg). Jeg vet hva jeg kan teoretisk og jeg har noen tanker om hva jeg kan klare i praksis.

Kanskje jeg høres ut som jeg er litt høy på meg selv? Det er jeg faktisk ikke. Jeg tror på meg og mener at janteloven er noe forbaska tull. Vi må tørre å by på oss selv, vi må tåle å få et nei, men hvis du ikke spør så får du ingenting mener da jeg 😉

Håper denne posten var til både nytte og inspirasjon, og jeg utfordrer dere til å trå til og vise hva dere er god for!

Hilsen meg, Pernille