Jeg er en person som liker å ha klare planer. Jeg setter meg selv mål og gjør alt i min makt for å realisere målene. Noen ganger går ikke ting etter planen, det er det jeg opplever akkurat nå…

Når jeg begynte på BI satt jeg meg selv to mål: 1) Jeg skulle oppnå en B i snitt, det har jeg klart. 2) Jeg skulle få meg en byråjobb før jeg var ferdig med studiene, dette har jeg ikke oppnådd og det har gått litt over stokk og stein. Jeg kan fortelle dere hva jeg har gjort galt, kanskje noen vil få litt lærdom av dette.

For det første begynte jeg å søke alt for tidlig. Jeg begynte å søke før jul 2016. Jeg fikk litt blod på tann da en klassevenninne klarte å lande «drømmejobben» i Gambit H+K i begynnelsen av desember. Jeg søkte også på denne stillingen, men jeg fikk ikke intervju engang. I retrospekt ser jeg at søknaden min ikke var noe særlig å skryte av, jeg tror heller ikke at det hjelper å være så voksen som meg når du søker på en juniorstilling. Jeg hadde nok rett når jeg skrev kronikken min, og jeg skjønner at det er vanskelig å forstå at en 41 år gammel kvinne ønsker seg en juniorstilling.

Livserfaring er IKKE lik erfaring. Jeg har søkt på en del jobber som krevde ett til to års erfaring fra en tilsvarende stilling. Det var tullete! Selv om jeg har levd et liv og har 20 års arbeidserfaring fra andre yrker betyr ikke det at jeg har relevant erfaring. Som dere kanskje forstår har jeg i min voksne alder en liten utfordring her… Jeg er for voksen til å bli betraktet som en junior og mangler erfaringen som trengs for å søke andre stillinger.

Vi slenger på min største svakhet…jeg er så sinnsykt UTÅLMODIG!!! Jeg klarer ikke å legge jobbsøkingen fra meg. Jeg skulle ha fri i Juli, men hadde jeg det? Nei. Jeg er konstant innom relevante grupper på Facebook, stalker meg gjennom LinkedIn, har satt opp varsler på finn og registrert meg med en rekke rekrutteringsbyråer.

Jeg søker, blir giret på stillinger og legger sjelen min ned i søknadsteksten. Jeg har lest meg opp på tips og råd om hvordan man skriver en god søknad. Jeg kan informere om at jeg har blitt en råtass på å skrive søknader etter å ha skrevet ca. 40 stykker. Det har også blitt en del intervjuer siden jul. 80% av tiden forlater jeg intervjuet med beskjeden «du etterlater et veldig godt inntrykk,» allikevel er en fast jobb fraværende.

Jeg befinner meg ikke i en unik situasjon, det er vanskelig å få jobb, og det er «heartbreaking». Jeg prøver å motivere meg selv til å holde motet oppe, vær positiv, ikke stress med det for det er jo da det skjer… Det er utfordrende å være positiv hele tiden og noen dager tillater jeg meg selv til å være litt deppa. Jeg vil ikke la min frustrasjon gå ut over mann og barn, men selvsagt gjør det jo det av og til. En ting er sikkert jeg har verdens snilleste/beste mann.

Men hva gjør jeg da når jeg sitter her og ikke klarer å lande «drømmejobben»? Vel jeg har vært så heldig at jeg har blitt tilbudt et par oppdrag med innholdsproduksjon og kommunikasjonsrådgivning. Jeg var derfor nødt til å starte mitt eget firma, Lovlie Communication (ja jeg vet hvordan man skriver Lovely, men jeg heter Løvlie…skjønner ;)). Jeg jobber også deltid som freelancer for Consilio Kommunikasjon og det gir meg en trygghet.

Planen nå er å tilegne meg mest mulig erfaring. Det er skummelt og utfordrende å jobbe for meg selv, men jeg er en dame med en god dose pågangsmot. Jeg tar gjerne imot flere oppdrag, og hvis du vet om en spennende jobb send meg et signal (C U R R I C U L U M V I T A E Sept17).

Ting går ikke alltid etter planen, men det er nok en mening med dette og.

Hilsen meg

Pernille